Rektorrant

Regjeringa med Jonas Gahr Støre og Kari Nessa Nordtun i spissen, la før påske breisida til og 9 konkrete tiltak fram – i arbeidet med å gjøre russetida tryggere og mer inkluderende. Hurra! Historiene om russetidas bakside, kan jo skremme vettet av noen og enhver. Derfor heier vi når statsministeren og kunnskapsministeren viser engasjement. Og vi er med! Det skal ikke stå på viljen når det handler om å trygge og inkludere ungdommene våre. Men: Litt usikker på hvor godt disse tiltakene treffer Trondheim. Og resten av landet for så vidt. 9 tiltak, 5 kommentarer:

Tiltak 1-4: Handler om sidevendte seter og russebusser generelt. Det er heldigvis ikke aktuelt i Trondheim. Ennå.

Det er sikkert artig å rulle. Men i en studie om autonomi i russetida, argumenterer sosiolog Eivind Grip Fjær at russebussene oppsto som en reaksjon på regulering. Busskulturen ble til da utelivsbransjen ekskluderte russen som gruppe. Den samme tendensen ser vi i Trondheim. Det er vanskelig for russen å finne arealer hvor de kan være sammen i store fellesskap, det er få utesteder som er interesserte i å huse gruppa og få/ingen utearealer som gjøres tilgjengelig for dem. Det fører dem til skogs og inn i garasjer. Og i verste fall! Inn i framtidas russebusser.

Denne våren har ordfører Kent Ranum møtt hovedrussestyret i Trondheim – med vår egen Hannah Gresseth i spissen. Hovedrussestyret hadde en klar agenda: Å innkreve valgløftene om et fellesareal for russen i mai. Og det ble telefonert, og noen dører blei åpna. Ranum hevder at kommunen ønsker å bidra. Det må de. Hvis vi skal unngå bortgjemte teltleirer og spredte gruppefester, må storsamfunnet bidra med mulighet til å samles på fellesområder. Det vil forundre meg om ikke foresatte stiller opp som vakter og bidragsytere.

Tiltak 5: «Forbrukertilsynet skal i år prioritere å føre tilsyn med blant annet markedsføring overfor barn og unge. Det inkluderer i digitale kanaler, og kommersielt press overfor russ.«

Nydelig.

Tiltak 6. Ordensregler som begrenser bruken av ekskluderende russeklær – dersom disse bidrar til et dårligere skolemiljø.

Russegruppeklær synliggjør og forsterker både tilhørighet og utenforskap. Russegruppeklær kan være sterke symbol som vandrer rundt i skolelandskapet som levende bevis på at noen er innafor og andre utenfor. Men klærne skaper ikke disse boksene, de synliggjør de sosiale mekanismene som allerede eksisterer.

Ordensregler som begrenser bruken? Tja. Å ha støtte i et reglement kan jo fungere. Men å tro at ei forbudslinje mot russeklær er i nærheten av å ta noe ved rota, er for lettvint.

Klærne er ytre symboler på en gruppekultur som organiserer seg på helt andre måter enn for bare 5-6 år siden. Forsker Marius Vigen har skrevet om russefeiring i sin doktorgrad, og peker på hvordan de digitale plattformene vi lever med, bidrar til å organisere og definere vår sosiale virkelighet på en helt annen måte enn før: «Når kompis­ eller venninnegjengen forankres i digitale grupper på nett, skjer følgelig også mye av planleggingen og samværet digitalt «backstage» (med sosiologen Erving Goffmans begrep), før gruppens felles opptreden fremføres på skolen, festen eller i andre sosiale sammenhenger. I tillegg blir eksklusjonen tydeliggjort på en annen måte enn tidligere, der de som ikke er med i gruppene, mottar løpende oppdateringer på Instagram og Snapchat om hva de går glipp av. Man kan slik identifisere en måte å utføre vennskap på som i seg selv har noen eksklusive mekanismer sammenlignet med tidligere.» (Morgenbladet, 12.mai, 2022).

Når den sosiale posisjoneringa skjer «backstage», tyter dette ut blant annet gjennom russegruppeklær. Vi kan forby klærne, men vi må også orke samtalen om grupperingene, og den samtalen kan ikke bare foregå i skolen.

Tiltak 7. Å flytte russetida til etter eksamen.

Får akutt behov for å understreke at SKOLEN HAR INGENTING MED RUSSETIDA ELLER FESTINGA Å GJØRE! Det er IKKE skoleeierne eller skolene som legger inn russetid i årsplanen. Og det er vi heller ikke interesserte i. Vi kjører skoleåret som vi skal og må, og gjør alt vi kan for å bruke dager og timetall til å skape mest mulig læring av alle slag. Ungdommen fester når og hvor de vil, men absolutt ikke på skolen. Veldig spent på hvordan denne oppfordringa skal føres ut i livet. Og koko spent på hvem som er påtenkt håndhevinga. Bli itj mæ, for å si det sånn.

Tiltak 8 og 9. Det skal lages planer.

Fylkeskommunene skal lage handlingsplaner og Utdanningsdirektoratet skal lage informasjonsmateriell om hvordan skolene skal bidra til en mer inkluderende russefeiring. Det er fint å få faglig støtte i arbeid med inkludering.

Samtidig: Vi får låne kidsa på dagtid i 2 til 3 år. De er 16 når de kommer til oss. Med seg har de alt de har lært og alt det de lever i og med. Vi kan bidra med noe, men vi kan ikke tro at vi kan regulere bort utenforskap knytta til russefeiringa i skolen. Vi kan ikke ordensreglementere oss ut av ei tverrsektoriell utfordring.

Vi kan regulere noe, men jeg tror vi kommer til å feile big taim om vi stoler på at forbudslinjer skal løse de store, underliggende utfordringene. Ai, det gjør det jo skikkelig mye vanskeligere, det å veive med armene mot Samfunnet, men russefeiringa og russegrupperingene som vi ser det nå, er ikke født i skolen. Ekskluderinga vi hører om i enkelte russemiljø, er en slags ekstremvariant av en ekskluderingskultur som finnes i hverdagen, hver dag, og kanskje særlig i sosiale media.

Ja, ja, vart vel ikke så mye lettere. Uansett: Inkluderende russetid for dummies: Jeg har trua på ungdommen, og jeg veit at de fortjener at vi stiller krav til dem og at de fortjener å kjenne på at vi har høye forventninger til dem. Og da kan vi si til dem, alle vi som digger dem og vil dem vel: Det handler alltid og i bunn og grunn om å vite hva det er å være snill med andre.